Et lite stykke Agnes 003



«Som skribent har du vel ideer som florerer hele tiden?»

«Nei, de fleste kommer til meg når jeg sitter på dass.»



Samfunnet i dag er veldig opptatt av å ta vare på miljøet. Du vet, slå av lyset, og alt det der. Strømmen skal spares på, dette er viktig. Samtidig skal alle ha elektriske biler. Joda, de slipper ikke ut død og fordervelse, men hva med strømnettet når alle landets biler skal stå til lading?



Du vet det er høytid når TV-reklamer gir deg dårlig samvittighet for at du tjener godt nok til å kunne ta deg råd til to osteskiver på brødskiva. 



Noen mareritt gir en viss mening. For eksempel en overgriper du ikke klarer å riste av deg. Eller moren din utfører et skihopp som går fryktelig, fryktelig galt (for øvrig det verste marerittet jeg har hatt til dags dato). Besteforeldre som gjør deg om til en gullstatue. Eller foreldre som skaffer seg en anakonda som kjæledyr, som er alt annet enn kjælen mot deg.

Men noen mareritt er mer bisarre. Som når noen klager på hvor skittent hjemmet ditt er, og du bestemmer deg for å vaske det. For så å bli angrepet av gigantiske hybelkaniner som kommer til live.