Et lite stykke Agnes 001

 



 

Det luktet av gammel øl, sneip, og svette. Samt overdreven bruk av kvinnelig parfyme. Hvordan folk frivillig bega seg ut på dette hver helg, var for meg uforståelig. Jeg holdt hardt om pilsen med begge hender, og voktet den med livet, mens jeg bante meg gjennom den mindre edru folkemengden. Nå, hvor var det blitt av det forbanna bordet? Det var helt klart at en karriere innen amerikansk fotball, ikke ville passet meg. Jeg presset meg forbi kropp etter kropp, før jeg endelig ankom bordet jeg tilhørte. Med en blanding av lettelse og ubehag, dumpet jeg ned på benken.

«Det begynte et nytt kjøttstykke på mandag. Serr, rompa hans er til å dø for,» lød det fra en av kvinnene ved bordet. De andre oh’et og fniste.

En øl, tenkte jeg, en øl.



«Har du funnet deg en mann enda?»
«Nei, bestemor, ingen mann.»
«Du blir ikke yngre du heller, vet du.»
«Jeg er klar over det.» Smertelig så.
«Kjell i bingogruppa har en enslig sønnesønn, kjekk er han også.»
«Sier du det?»
«Ja, dere ville nok lagret vakre barn.»

Kaffespruten stod ut av nesa på meg.



Jeg har respekt for naturen, naturen har ikke respekt for meg.

Det var en fin dag, solen skinte, fuglene kvitret, og alt det der. Jeg tenkte med meg selv at litt frisk luft kunne ikke skade. Med en roman under armen gikk jeg ut, og fant et passende tre jeg kunne parkere skrotten under. To og en halv setning inn i boka, ble siden fylt med fugleavføring.



Første gang publisert på bindestreken 11. januar 2016